Bemanningsselskapet Manpower har spurt 34.000 toppledere i 34 land, inkludert 750 fra Norge, om deres forhold til sosiale medier. Sosiale medier kan defineres som en internettbasert kanal hvor nytten oppstår ved interaksjon mellom brukerne. Eksempler på sosiale medier er Twitter og Facebook.

Undersøkelsen bærer preg av at topplederne mener at sosiale medier er noe som foreløpig ikke angår arbeidsgivere:

• 11 prosent av norske ledere og 20 prosent av lederne globalt har laget retningslinjer for bruk av sosiale medier på arbeidsplassen.
• Av de virksomheter som har retningslinjer oppgis forebygging av produktivitetstap som den viktigste effekten av retningslinjene.
• 4 av 10 norske ledere og 6 av 10 globalt mener at sosiale medier i fremtiden kan være positivt for virksomheten.

- Hovedkonklusjonen er at lederne er ubevisste både mulighetene og farene ved sosiale medier. Jeg velger å tro at dette dreier seg om at sosiale medier fortsatt er et nytt fenomen, til tross for at mange av oss er erfarne brukere både i jobb og privat sammenheng, sier konsernsjef Maalfrid Brath i Manpower Norge.

- Spørsmålet er egentlig ikke om Facebook og Twitter enten er tidstyv eller forretningsmulighet. De kan godt være begge deler, og arbeidsgiverne trenger et bevisst forhold til hvordan sosiale medier bør og ikke bør brukes. Dette er et nytt medielandskap hvor man må sette grenser, utforske mulighetene, forebygge farene og høste gevinstene, sier Brath.

Noen bedrifter går foran. Lederne ble bedt om å velge to av åtte alternativer til hvordan sosiale medier i fremtiden best kan bidra til å styrke virksomheten. Det er flest som velger merkevarebygging (21 prosent), rekruttering (14 prosent) og samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen (11 prosent).

- Norske ledere svarer i stor grad som ledere i resten av verden, men det er en klart lavere andel her i landet som ser muligheter for at sosiale medier kan styrke virksomheten. Samtidig som jeg tror at flere vil se flere muligheter etter hvert som tiden går, tror jeg også at flere vil se farene: I dag er det svært få som har opplevd at virksomhetens omdømme er blitt negativt påvirket av ansattes bruk av sosiale medier, sier Brath.

Øvrige funn

Blant norske ledere er det innenfor offentlig sektor at man har sterkest tro på at sosiale medier i framtiden kan gagne virksomheten: 48 prosent tror på dette her, mot 41 prosent for alle bransjer.

Ledere i Nord-Norge og Stor-Oslo har størst tro på gevinster ved bruk av sosiale medier: Her tror henholdsvis 54 og 52 prosent at sosiale medier vil kunne styrke virksomheten. Lavest andel er det på Østlandet utenfor Oslo og Akershus, hvor 27 prosent tror på gevinster.

Mens ledere i offentlig sektor tror på størst gevinst av sosiale medier innenfor merkevarebygging, er det innenfor rekruttering at ledere i nord er mest optimistiske. I tillegg til merkevarebygging er lederne i Stor-Oslo også positive til sosiale mediers potensial for kommunikasjon og samarbeid internt i virksomheten.

Det er også innenfor offentlig sektor og i Nord-Norge at flest arbeidsgivere har formelle retningslinjer for bruk av sosiale medier på jobben: Henholdsvis 15 og 16 prosent har slike retningslinjer, mot 11 prosent for hele landet og alle bransjer.

• Ta utgangspunkt i dine kunders (og potensielle kunders) behov. Lag et nyhetsbrev som gir dem inspirasjon, gode råd og praktisk kunnskap.
• Bruk nyhetsbrevet til å synliggjøre hva du kan gjøre for dem.
• Send bare nyhetsbrevet til dem som ønsker det. Uønsket reklame via e-post blir oppfattet som ”spam” (søppelpost) og ødelegger ditt firmas rennome.
• Ha alltid oppdaterte databaser, og lagre nok informasjon om mottakerne til at du kan målrette nyhetsbrevene.
• Pass på at nyhetsbrevet er formatert på en måte slik at alle mottakerne kan lese det.
• Velg riktig verktøy for å sende ut nyhetsbrevet
• Analyser og vurder utsendelsene kontinuerlig. Hva blir lest, og hva blir ikke lest? Hvilke grep kan gjøres for å konvertere lesere til kjøpere?

Hvordan sende ut nyhetesbrevet?

Det er mange måter å sende ut nyhetsbrevet på. For mindre utsendelser går det greit å bruke Outlook. Men når mailinglisten når en viss størrelse anbefaler jeg å investere i en egen programvare – skreddersydd for utsendelse av nyhetsbrev.

Dette kan være et program som installeres lokalt på din PC (f.eks. Infacta Group Mail) eller web-server (f.eks. Listmessenger).

Men det enkleste er selvsagt å leie tilgang fra en tjenestetilbyder via web (f.eks. Streamsend  eller Aweber) Da trenger du ikke å installere noe som helst selv. I stedet får du tilgang til en fiks ferdig løsning – hvor alt det tekniske er tatt hånd om.

Da kan du konsentrere deg om innholdet i nyhetsbrevet.

—
Fred Johan Ødegård er daglig leder av konsulentselskapet Concepiér som hjelper bedrifter og organisasjoner med å markedsføre seg på internett.

Google Maps er en karttjeneste som brukes til å vise kart i nettleseren. I tillegg til selve kartet kan man også finne informasjon om lokale virksomheter – og se deres plassering direkte på kartet.

I motsetning til dyre nettkataloger (som ofte har svært få besøkende) er det helt gratis å registrere din bedrift på kartet til verdens største søkemotor.

Du kan legge ut bedriftens adresse, åpningstider, bilder av produkter, bedriftspresentasjon og link til hjemmesiden. (Du kan selvsagt registrere deg, selv om bedriften ikke har egen hjemmeside enda).

Hva venter du på? Sett din bedrift på kartet i dag!

Ekstra: Som medlem av Småbedriftsforbundet kan også registrere din bedrift gratis i Småbedriftskatalogen

Argumentet er at innehaveren kjenner alle kundene personlig, og har all informasjonen i hodet (eller enda verre: på små gule post-it-lapper).

Sannheten er at livet i en småbedrift er altfor hektisk til at man greier å huske på alt. Hundrevis av muligheter går tapt hver dag, fordi småbedriftslederen ikke husker å følge opp potensielle kunder.

Det er der CRM-løsningene kommer inn i bildene. CRM står for “Customer Relationship Management” – dvs. salgs- og kundeoppfølgningsystemer.

CRM kan hjelpe småbedriften til å øke salget, få mer fornøyde kunder, øke fortjenestemarginen og redusere salgs- og markedsføringskostadene.

CRM behøver ikke være vanskelig.

Mange småbedriftsledere frykter med rette store tunge CRM-løsninger som det tar år og dag å implementere. Dette er ofte systemer som er beregnet for store konserner.

Men det finnes også mange enkle CRM-løsninger – som er skreddersydd til småbedriftenes behov for kunde- og salgsoppfølgning via telefon, brev, e-post og web.

Disse løsningene er svært enkle å installere og bruke. Dersom du velger en web-basert CRM-løsning, slipper du faktisk å installere noe som helst!

CRM behøver ikke være dyrt

CRM-systemer kommer i alle prisklasser. Alt fra noen hundrelapper pr. bruker til flere tusen pr. måned. Flere leverandører gir også ut gratis-lisenser til gründere og enkeltmannsforetak.

Hvorfor er CRM viktig for småbedriftene? Fordi vi ikke har råd til å la være. Vår suksess avhenger av gode relasjoner til våre kunder og leverandører!

Kort oppsummert består markedsføring på internett av tre enkle steg: tiltrekning, engasjement, og transaksjon. Dette gjelder uavhengig av hva slags nettsted man driver.

1. Tiltrekning: Trekk besøkende til ditt nettsted

Tiltrekk besøkende fra nettstedets målgruppe ved hjelp av søkemotoroptimalisering, betalte treff fra søkemotorene, bannerannonsering m.m.

Fokusere på kvalitetstrafikk fra relevante besøkende, som finner nettstedet ditt nyttig.

2. Engasjement: Engasjer og hold på dine gjester.

Når besøkende ankommer – hva gjør du for å få dem til komme tilbake etter mer?

• Først å fremst må du tilby dem relevant og oppdatert innhold.
• Knytt dem til ditt nettsted ved hjelp av nyhetsbrev, RSS-feeds, sosiale medier osv.
• Arbeid for å forvandle tilfeldige surfere til faste brukere.

3. Transaksjon: Oppnå ønsket respons

Har nettstedet mange engasjerte besøkende/brukere? Det er flott! Men husk at det er bortkastet – dersom transaksjonen (den ønskede responsen) – ikke går i orden.

Den ønskede transaksjonen kan for eksempel være bestilling av informasjon eller et direkte produktsalg.

God løsninger for netthandel, logistikk og betaling er avgjørende for å lykkes med dette steget.

NB! Før du setter i gang med markedsføring på internett – bør du definere strategi og målsetning for satsningen. Hva er egentlig din internett-strategi?

Søkemotoroptimalisering (SEO) blir ofte presentert som noe komplisert, mystisk og halv-vitenskaplig. Men man kan komme langt ved å følge noen enkle regler.

1. Skriv for mennesker, ikke søkemotorer.
   • Ikke prøv å lure søkemotorene til å tro at sidene er noe annet enn det de er. Da risikerer du at søkemotorene (og da spesielt Google) fjerner sidene dine fra sine indekser.
   • Den beste måten å bygge opp et nettsted på er ved å tilby leserne relevant kvalitetsinnhold, for deretter markedsføre det så presist som mulig.
2. Ha viktige nøkkelord med i  url-en (nettadressen til siden).
3. Bruk meta-tags for sidetittel, søkeord og beskrivelse.
   • Selv om disse taggene ikke direkte påvirker hvordan hjemmesidene rangeres i Google er de likevel nyttige.
     Når brukeren har gjort et søk, og får opp en liste med treff i Google – er det ofte tittel og beskrivelse av siden avgjør om han klikker seg videre.
4. Fremhev det som er viktig (og som du ønsker å være søkbar på) ved å bruke søkeordene i tekst og overskrift og bildebeskrivelser.
5. Ikke gjem viktig tekst og søkeord i java, flash eller bilder som søkemotorene ikke kan lese.
6. Ta med lenker til relevante sider (beskriv siden du lenker til med relevante ord).
7. Få populære og relevante nettsteder til å linke ditt nettsted.
8. Husk at søkemotorer er mer enn Google – selv om Google er den ubestridte nr.1
9. Få dine nyheter/artikler indeksert i de ulike nyhetssøketjenestene.
10. Bruk sosiale medier som Twitter, Facebook, Digg, Kudos, blogger etc. til å drive trafikk og øke antall lenker til dine sider.

Det kan bli en kostbar affære uten målbare resultater.

For virkelig å lykkes med en internett-satsning må man starte med å

1. definere målene
2. lage en plan
3. velge verktøy (hjemmesider, nyhetsbrev, bannerannonser etc.)

og gjøre det i den rekkefølgen.